Dette er Centa (til høyre) og lille Saga som jeg pleide å ha på pass. Centa veide rundt 30 kg, Saga veier rundt 2 kg. Til tross for forskjellen i størrelse, var  disse to gode venninner da Centa fremdeles var blandt oss. De hadde mye til felles, blandt annet at de begge var usikre på fremmede hunder og av og til mennesker. Løsningen for begge var å brøle «GÅ VEKK» så høyt de bare kunne når de trengte avstand. 

Andre hunder forsto nesten alltid dette. Løse hunder holdt avstand og hunder i bånd  forsøktr enten å passere på en så høflig og ikke truende måte de kunne, eller de kjeftet tilbake fordi de måtte passere mye nærmere enn de var  komfortable med. 

 Merkelig nok var det  ingen mennesker som insisterte på å klappe Centa når hun brølte til  dem med den dype rottweiler stemmen sin. Lille Saga derimot, ble  sjeldent blir respektert. Hun kunne stå å skrike så intenst hun bare ville, det hindret ikke folk i å slepe med seg hunden sin  helt bort til oss. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte rygge vekk fra insisterende mennesker som gjerne ropte «gode» råd til meg over bjeffingen hennes. 

Neste gang du møter en liten «gneldrebikkje» så vis den at du forstår hva den forteller deg. Ikke insister på å hilse på noen som så tydelig ikke vil hilse på deg.